Ankündigung Norwegisch

Velkommen!
Oversettelsen av de viktigste sidene av nettstedet for det tyske kabaretarkivet skal begynne i 2018, her finner du i mellomtiden noen korte opplysninger:

Informasjon om personvern

Tysk kabaretarkiv
Dokumentasjonssenter for tyskspråklig satire

siden 1961

 

Oppgave

Kabaret som spilleform for satire, dens litterære, politiske, filosofiske og poetiske innhold står i forgrunnen for den dokumentariske interessen. Den kontinuerlige samlingen og vitenskapelige nytteverdien i dens mangfoldige uttrykksformer er den sentrale oppgaven til det tyske kabaretarkivet. 

Forespørsler behandles daglig, og brukerne kommer fra hele verden. Arkivet tjener i første rekke som forskningsted og kilde for studier, dissertasjoner og eksamensarbeider i fagene litteratur- og teatervitenskap, medie- og musikkvitenskap, lingvistikk, sosiologi, kommunikasjons-, kultur- og statsvitenskap.
Utstillinger av arkivet finner regelmessig sted i Tyskland. De har tidligere vært å se i Sveits, i Østerrike, Luxembourg, Israel, Japan, Polen, Ungarn og Australia. Den seksdelte serien 100 ÅRS KABARET ble åpnet i Berlins kunstakademi. På oppdrag fra presidenten i forbundsrådet oppstod det i anledning av nasjonaldagen en spesialutstilling med temaet “tysk-tysk historie i lys av den politiske kabaret”: skilt spottet felles ledd.

Kulturstiftelse

Mer enn 80 kunstnerisk-dokumentariske papirer og materialer om over 80 000 navn fra kabaretens historie og dens historiske forløpere danner nå kjernen i det tyske kabaretarkivet. Etter å ha blitt grunnlagt av Reinhard Hippen i 1961 i Mainz gikk den private samlingen i 1989 til byen Mainz, først som uselvstendig stiftelse. Siden har arkivet under ledelse av Jürgen Kessler utviklet seg til å bli ett av flere offentlige selskaper i form av en kulturstiftelse. I anerkjennelse av den nasjonale interessen er det siden 1999 finansiert med midler fra oppdragsgivere i forbundsregjeringen for kultur og medier. I 2004 flyttet arkivet i Mainz inn i det historiske proviantmagasinet.

Bernburger-samlingen

På det andre stedet i Bernburg ved elven Saale har man med støtte fra byen Bernburg og forbundet i nærheten av Eulenspiegelturm i Christiansbau i Bernburger slott siden høsten 2004 samlet og dokumentert kabaretmateriale fra DDR-tiden.

Satirens stjerner

Innen rammene av sin museale utforming minner begge arkivstedene om store navn i kabareten i det 20. århundre og presenterer satirens stjerner i permanente utstillinger. Mainz har også mellom proviantmagasinet og Forum-Theater Unterhaus opprettet en Walk of Fame for de “udødelige” innen kabaretkunsten. Bernburg har en Hall of Fame i Bernburger slott.

Du får mer informasjon ved å kontakte

DEUTSCHES KABARETTARCHIV
Proviant-Magazin
Eingang: Neue Universitätsstraße 2,

55116 Mainz am Rhein
Tlf.: (06131) 144730. Fax 231675
E-post: archiv@kabarett.de
Internett: www.kabarett.de
Åpningstider: Mandag til torsdag fra kl. 9 til kl. 16.30, fredag til kl. 14

 

DEUTSCHES KABARETTARCHIV
Bernburger Sammlung

Schloss Bernburg, Christianbau,
06406 Bernburg an der Saale
(03471) Telefon: 621754. Faks: 622271
E-post: bernburg@kabarettarchiv.de
Internett: www.kabarettarchiv.de
Åpningstider: Mandag til fredag fra kl. 9 til kl. 16

 

Vi er i 2018 og nærmer oss for 80. gang datoen for “rikskrystallnatten”, som natten til 10. november 1938 ble kalt med et ufarlig ord. Og for 85 år siden finner vi 10. mai 1933, den dagen man brente bøker i Berlin og senere andre steder; i Mainz den 23. juni.
Det som politisk-litterær kabaret i årene med nasjonal-sosialistisk voldsherredømme likevel kunne være, beskrev Sebastian Haffner i sine posthumt utgitte erindringer: “En tyskers historie”:….mer

 

Stikk innom…

Du vil bli overrasket når du besøker meg i det historiske proviantmagasinet i Mainz. Jeg er alt annet enn en klisjé i form av et nedstøvet arkiv. På tross av min ungdom en klassiker, hvis man si det slik. Jeg tillater meg å vise meg frem på mine over tusen kvadratmeter i simpelthen museal eleganse. For deg naturligvis! Når alt kommer til alt, utfører jeg et oppdrag. I offentlighetens kulturelle interesse. Jeg tar vare på en komplett sjanger, en spesiell kunstform så å si! Skaperen min registrerte meg som “dokumentasjonssenter for tyskspråklig satire” på stamtavlen. Rett etter at han kom til Mainz i 1961, døpte han meg stolt “Tysk kabaretarkiv”.

Siden da har medarbeiderne mine vært opptatt av satirens spille- og uttrykksformer over hele verden. Det er derfor vi får så ofte internasjonale besøk. Nylig var det en student fra Moskva her som skulle spore opp materiale fra 20-årene til sin embetseksamen, og en professor fra Japan interesserte seg for kabareten i eksil. En gang tilbrakte en doktorand fra Yale University ni måneder i dypet av arkivet for å komme på spor av trubadurens rolle i middelalderen som forløper for den politiske visesangeren. Med jevne mellomrom vitner skriftlige henvendelser fra hele verden om den store interessen for de skattene jeg skjuler. Derfor har jeg siden begynnelsen av det 21. århundre åpnet over 160 utstillinger – hittil. I syv europeiske land.             Deriblant Frankrike. I Maison Heinrich Heine der Cité Universitaire Internationale de Paris: LE MONDE, UN CABARET! Les débuts du cabaret littéraire en Allemagne et en France. Montpellier, Toulouse, Lyon, Dijon fulgte. I det tyskspråklige området drar vi rundt med “100 ÅRS KABARET” fra Alzey til Zürich. Dette viser i ganske stor grad hva som bor i meg: Sjangeren! Dens uttrykksformer. Dens historie. For meg dreier det seg om kunstnerne av begge kjønn. Spesielt også om den politisk-litterære kabareten som en kunstart som sikter mot demokrati og frihet. Det dreier seg om dens forfattere. Deres livshistorie. Ikke sjelden var det lidelseshistorier. Det dreier seg om dens betydning for interesserte mennesker gjennom alle tider. For publikum i la belle époque. I keisertiden. Mellom oppbrudd og sensur. Mellom 1. og 2. verdenskrig. Mellom demokrati og diktatur, militarisme og fascisme. Det dreier seg om kunsten å overleve. I eksil hjemme og ute. Mellom stilene og mellom stolene. Det dreier seg om vår kultur. Om endringene i den. Om dannelse. Og naturligvis dreier det seg om å le. I dag og den gang. Å le av oss selv og av de andre……mer